Jøss… når var jeg her sist?

JA… jøss – når var jeg her sist? Jo den 10. mai i 2013! Himmel og hav det er jo 6 år siden. Og hva var siste innlegget? Jo at jeg hadde fått en lillesøster, altså betyr det at hun har vært en potefull, sukk. Men, tro det eller ei, jeg er fortsatt i aller høyeste grad i live og fylte faktisk 9 år for noen dager siden, og endelig har hun blitt så gammel og kjedelig at det ser ut til at jeg kan få fred til å begynne å blogge litt igjen.

Neida, hun er verdens beste lillesøster og jeg har veldig mye og fortelle – Snart tilbake….

 

Jeg har fått en søster

Nå er det ett halvt år siden jeg blogget sist. Så det er sannelig på tide at jeg tar potene fatt. Men nå er jeg jo blitt så voksen og laydback at det ikke er det helt store å skrive om. Tar alt på strak pote, uten noe nevneverdig styr. Men her for 14 dager siden skjedde det noe som snudde hele livet mitt på hodet, og det ser ikke ut til at det vil gå over heller.  Helt plutselig fikk jeg nemlig en søster, «Neon in Thombi av Wynnheim». Nå har hun vært her så lenge at jeg regner med at hun blir værende her, så da er det jo bare å skrive om hvordan jeg egentlig har det, og hvordan jeg må slite for å oppdra henne, hun eier jo hverken folke eller hundeskikk, hun er som en liten uberegnelig rotte.  Men hun er jo veldig søt da …

Nå ligger hun på lading, og hun lader fortere enn meg. Kommer tilbake med mer i morgen.

Sommerferie

Jeg har aldri vært hjemmefra før, aldri noensinne. Det er fordi familien min tar meg med overalt, de klarer seg nemlig ikke uten meg. Vel, det hender at jeg er alene hjemme fordi det kanskje ikke er lov å ta meg med dit de skal, men det er nå ikke det samme, for da er jeg jo hjemme.

Er det noe jeg i hvertfall ikke er redd for så er det altså å bli forlatt, for det vet jeg nemlig aldri ville skje. De vil aldri komme til å sette meg på kennel eller overlate meg til fremmede.

Men så kom jeg til å være hjemmefra en hel uke alikevel, på ferie hos min søster Nila og hennes hyggelig matmor og matfar Stine og Audun.

Det hadde seg sånn at vi dro på ferie til bestemor og bestefar Eva og Rolf, og mamma Fani. Veldig kjekt å treffe dem igjen alle sammen, ikke minst mutteren som ville leke mer med meg i år enn i fjor, kanskje fordi jeg var blitt eldre nå og hun ikke var så lei av valper lenger?

Så kom også min søster Nila på besøk, og hun er nesten like leken som meg, så vi glemte oss jo helt bort og på ett eller annet vis endte jeg opp i bilen sammen med henne da hun skulle hjem, men det merket jeg jo ikke før lenge etter at vi hadde kommet hjem til henne.

Først ble jeg selvsagt veldig bekymret, regnet jo med at mor og far kom til å bli sinna på meg, men det gikk fort over for jeg og Nila hadde det så kjekt i lag at jeg faktisk ikke tenke noe mer på det, jeg regnet jo med at de ville komme og hente meg før eller siden. Men det gikk faktisk en hel uke,  så de visste kanskje ikke hvor jeg var. Det var tilfeldigvis Rolf som fant meg og tok meg med tilbake til mor og far, ja gjett om de var glade for å se meg da.

(Mamor sier: Tusen takk til Audun og Stine som kom og hentet Simba til ett flott ferieopphold ,og til Rolf som brakte ham tilbake, og til Eva som foreslo at Simba skulle hentes og ikke leveres, for slik unngår man at hunden sitter og venter eller føler seg forlatt. Vi fikk en herlig og avslappende ferie, vel vitende om at simba var i de beste hender.)

Nila og jeg får godbiter av Audun, deler likt:-)

En samtale mellom Nila og meg hjemme hos henne.

Mamma Fani og meg – og Emil

Sammen med pappa i sofaen hos Eva og Rolf

Nila og jeg leker

Nila og jeg

Krokodillene Nila og meg

Nila og meg

Nila og meg

HD/AD

Jeg hører stadig at de snakker om ADHD eller var det HDAD, samme det, jeg vet ikke hva det er, men regner med at det er noe som kan jaktes ellers spises. 

Så har vi jo vært på «røntgen» ikke mindre enn 2 ganger, for at jeg skal ta HDAD. Men hver gang har jeg sovnet før jeg har sett noe til den… og nå sier mor at det kom ett papir i posten som sier at jeg er fri for det, altså at en bekreftelse på at jeg ikke har fått det, hmmm! Er det ikke rart at hun er så glad etter å ha betalt for noe jeg ikke har fått eller? 

Bekymret

Nå er det jammen lenge siden jeg har hatt potene på tastene. Så det er så mye jeg har å fortelle, men det får vi ta etterhvert. Om mor mener det hun sier så skal jeg få skrive oftere nå, hun klarte endelig å finne igjen brukernavnet og passordet mitt. Ja, så senil som hun er blitt så husket hun jo ikke engang adressen til bloggen min, så den måtte jeg «google» for henne. Bekymret altså – men det er ikke eneste grunnen til det, hør bare her:

I neste uke skal vi til Bergen, fordi Olav skal få utlevert vitnemålet sitt. Akuratt det er helt uintressant for meg, siden jeg helt sikkert må vente i bilen uansett. Men derimot hørte jeg at de skulle ut å spise etterpå, ikke det at jeg hadde de helt store forventningene om å få være med på det heller. Ikke før jeg i dag hørte mor ringe å bestille plass på «Røntgen», det må jo være en resturant.  At jeg skulle få være med dit er helt sikkert, hun nevnte navnet mitt flere ganger og i detaljer forklarte hun når vi kom, når Olavs sermoni var, og ikke minst når tid vi ønsket å spise. Men det bekymrer meg at hun sa at dersom jeg nå var over 50 kg så skulle hun slanke meg litt først.   –  ???

Say no more 🙂

Kaster ett bekymret blikk på mor som sitter her og sier rare ting i telefonen…

Matmor om Simba 18 mnr

Simba har hatt det litt travelt i det siste, mange lange turer og spor selvfølgelig. Dessuten har han hatt venner på besøk, Dina og King. Men i morgen skal han oppdatere litt på bloggen sin:-) han har mye å fortelle. Men først må jeg bare si at Simba nå er 18 mnr, og har vokst seg stor både inni og utenpå. Vitale mål er sånn ca. 72 – 74 i høyde/ryggmål, nærmere 50 kg og med brystmål 88 cm og hele 52 cm om du skal ta ham rundt halsen, en røsslig kar:-) og hjertet hans er like stort:-) en virkelig snill, godmodig og lydig hund, ikke minst en så glad, munter og humoristisk en.. (heldigvis er han også etterhvert blitt både rolig og sedat:-) selv om valpen og lekelysten ikke ligger så dypt under overflaten. Han er både trygg og selvsikker og omgåes de fleste uten konflikter, enten det er barn, mennesker eller andre hunder (ikke minst parakittene våre:-) Han er rett og slett en herlig hund med en unik personlighet som det er en glede å ikke bare å være eier av men å leve sammen med:-) (Man eier ikke en RR, man lever med den har jeg hørt:-) og det er det nok mye rett i, de er intelligente og bygger mye av forholdet på tillit og respekt begge veier. Jeg ser frem til å dele mange mange år med min beste venn Simba, han gir så utrolig mye glede hver eneste dag. (I morgen kommer han med egen oppdatering:-)

Her ett bilde fra en lykkelig dag på fjellet….

Lenge siden…!

Hallo folkens! Ja nå er det jammen lenge siden sist, 3 mnr faktisk. Jeg lever, har det bare bra, alt i orden. Men vi har vært uten internett noen uker pga uvær. Berit og Dagmar sier de. Hm, jeg kjenner dem begge to, og får meg ikke helt til og tro at det virkelig var de som sto bak. De prøvde å skylde på Emil også, men han lå da virkelig inntil meg i sengen når det haglet og tordnet som verst. Ja de skal alltid skylde på noen.

I hverfall, når nettet kom tilbake satt jeg her med skadet pote, på en  måte skyldes det uværet det også,  for da det det endelig var vær til å gå ut var jeg så glad at jeg spratt ut som en vårkåt kalv og slo sporen av meg på trappen rett uten for døren. Skulle ønske jeg kunne ha fortalt en tøffere historie:-) fra hjortejakta feks. Men så er den nå en gang:-) de fleste skader skjer i hjemmet har jeg hørt. Tøft er det jo at jeg har vært hos «vetten» og sydd en masse som fatter kunne fjerne uten at jeg sa en lyd.  Så uansett er jeg nå en «hero». YES! Så altså, nå er vi tilbake, både «nettet» meg og potene 🙂 – Jepp.. jeg er nettopp friskemeldt:-)

Det blir mye å ta igjen gitt, det får komme litt etterhvert… Men uvær altså, storm etter storm, til og med orkan har det vært, så kraftig blåste det at jeg nesten ikke kunnne tisse ute, kunne i allefall glemme å løfte på foten for da hadde jeg blåst bort, enda jeg er en stor kar på nærmere 50 kg. Ikke minst må jeg ta hensyn til hvordan jeg stiller meg opp, det er ikke noe særlig å tisse i medvind altså.. da får du det rett i fleisen for å si det rett ut. Men det får jeg fortelle mer om en annen dag. Jeg er ihvertfall tilbake på bloggen!

Godt nyttår alle venner!

Fryser… (brr)

Nå går det mot vinter igjen. Huffa meg! Selv om det har vært noen varme dager der jeg faktisk har lagt ute i sofaen min, så blir det jo så forferdelig kaldt når kvelden kommer. Begriper ikke at de ikke kan fyre i peisen altså, enda så mye «ved» vi har hentet på skogen, så mye at de sier at de vil ha resten av sitt liv. Virker ikke som om de har tenkt å bruke noe i løpet av mitt i allfall, så her må jeg altså ta til takke med denne oljeovnen… 😦  Ingen som tenker på meg eller? og at jeg må ha ca 40C for å trives?

1 år i dag…

Jippi! Jeg har bursdag…! Ett år allerede og stor gutt, antagelig langt større enn de hadde tenkt seg da kjøpte bursdagspresang til meg, for den var nemlig alt for liten. Se på det her:

Speedo drakt eller? - sitter som en hylse. Men jeg kan jo ikke bevege meg..?

Og hva er egentlig meningen med denne her? Smikke?

 

Jeg er veldig glad i klær, men synes faktisk at Emils gamle hettegenser er best:-)

Ellers er bare bursdagen min så vidt begynt, så det blir sikkert mange gode kaker og bein i løpet av dagen. Sender mange gratulasjoner til alle mine kullsøsken, må de få en fantastisk flott bursdag alle sammen…. 🙂

 

Matmor er syk :-(

Matmor er syk! (influensa) .. huff!  Ja, hun er virkelig syk, har ikke vært ute av sengen sin på to dager, og har ikke engang merket at jeg har lagt i sengen sammen med henne. Helt borte vekke har hun vært, og når jeg prøver å dytte i henne med min våte kalde snute, har hun bare lagt armene rundt meg og invitert meg til å legge meg der.. så da så.. 🙂 Verre er det jo at vi holder på på å sulte ihjel begge to:-( .. om ikke Emil hadde gitt meg mat, og servert henne noen knekkebrød på sengen hadde det jo gått riktig galt.. Huffa meg! .. Turer har det også blitt så som så med, takket være Emil kom jeg meg nå ut í dag også.. men må jo ærlig innrømme at det ikke er så stas uten mor, jeg vil helst bare hjem for å passe på henne.. ! Jeg er veldig bekymret…! Men hun er stolt av meg, god gutten som bare ligger ved sengen hennes og sover, og venter på at hun skal bli frisk….! Ja det må hun bli fort … for jeg har jo bursdag snart.. 🙂